Innlegg i Vårt Land/Verdidebatt 11. juni 2010
I debatten om Den norske kirkes nye ledende biskop er det blitt vist til hvordan dette er ordnet i andre lutherske kirker i Norden. Det har vært antydet at Den norske kirke vil ordne dette på særnorsk og mindre ”pompøst” vis, om bare preses ikke får sete i Nidaros. Nå bærer det likevel hjem til Nidaros, så hva da med ”pompøsiteten”?
Oversikten nedenfor viser at forskjellen i oppgaver allerede i dag er nokså liten mellom Sveriges og Finlands lutherske erkebiskoper på den ene side, og Bispemøtets preses i Den norske kirke på den andre. Når ordningen med fast preses i Nidaros er på plass og Den norske kirke om noen år opphører å være statskirke, vil forskjellen være minimal. Det er Folkekirken i Danmark som skiller seg ut i dette bildet, siden man der formelt ikke har noen ledende biskop, mens Københavns biskop likevel er fremst i rang. Folkekirken på Island kan vi holde utenfor oversikten, siden den bare har én stiftsbiskop.
Ettersom de lutherske gudstjenesteordningene i Norden er svært like, er forskjellen minimal også om man ser på graden av "pompøsitet" når de ledende biskopene opptrer i messeklær. Og i kontorhverdagen skal det godt gjøres å se forskjell på dem. Dog har vi vel til gode å se Københavns biskop med fiolett skjorte og rundsnipp ... .
Ledende biskop
Den norske kirkes ledende biskop har fra 1924 til nå vært den formann/preses som biskopene har valgt seg imellom. Fra 1924 til 1998 var det Oslo biskop som ble valgt årlig, mens vervet siden har gått på omgang hvert fjerde år. I perioden 1817-1924 var Oslo biskop uten valg fremst i rang, mens Sjællands biskop hadde samme rolle i perioden 1537-1814. I katolsk tid var erkebiskopen i Nidaros Norges ledende biskop 1153-1537.
Svenska kyrkan har siden 1593 hatt den lutherske erkebiskopen i Uppsala som ledende biskop. I katolsk tid var erkebiskopen i Uppsala Sveriges ledende biskop 1164-1593.
Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland har siden 1817 hatt erkebiskopen i Åbo som ledende biskop. I perioden 1593-1817 var den lutherske erkebiskopen i Uppsala Finlands ledende biskop. I katolsk tid var erkebiskopen i Uppsala Finlands ledende biskop 1164-1593.
Folkekirken i Danmark har siden reformasjonen i 1536 formelt ikke hatt noen ledende biskop, men Københavns biskop (til 1923 Sjællands biskop) er fremst i rang og har en samordnende rolle. I katolsk tid var erkebiskopen i Lund Danmarks ledende biskop 1104-1536.
Valg og utnevnelse
I Den norske kirke har biskopenes formann/preses vært valgt av og blant de sittende biskopene siden 1924, fra 1998 til nå for en periode på fire år. Den nye ledende biskopen vil denne første gangen bli valgt av kirkelige organer blant de sittende biskopene, og utnevnt av monarken. Det ligger an til at utnevnelsen vil gjelde til pensjonsalder.
I Den svenske kirke velges og utnevnes erkebiskopen av kirkelige organer, ofte blant de andre biskopene men også blant andre prester og teologer. Utnevnelsen gjelder til pensjonsalder.
I Den finske lutherske kirke velges og utnevnes erkebiskopen av kirkelige organer, ofte blant de andre biskopene men også blant andre prester og teologer. Utnevnelsen gjelder til pensjonsalder.
I Den danske kirke velges Københavns biskop av kirkelige organer og utnevnes av monarken, ikke alltid blant de andre biskopene. Utnevnelsen gjelder til pensjonsalder.
Forhold til øvrig kirkeledelse
I Den norske kirke har preses ikke vært overordnet andre biskoper og øvrig kirkeledelse. Som symbolsk leder har han vært kirkens fremste representant. Dette vil ikke bli endret.
I Den svenske kirke er erkebiskopen ikke overordnet andre biskoper og øvrig kirkeledelse. Som symbolsk primas er han kirkens fremste representant.
I Den finske lutherske kirke er erkebiskopen ikke overordnet andre biskoper og øvrig kirkeledelse. Som symbolsk primas er han kirkens fremste representant.
I Den danske kirke er Københavns biskop ikke overordnet andre biskoper og øvrig kirkeledelse. Han har i noen grad en samordnende rolle blant biskopene.
Tilsynsområde
I Den norske kirke har preses til nå hatt sitt eget bispedømme som tilsynsområde. Tilsynsområdet vil nå bli en mindre del av Nidaros bispedømme.
I Den svenske kirke har erkebiskopen en mindre del av Uppsala bispedømme som tilsynsområde, etter at det meste av bispedømmet ble overført til en ekstra biskop i 1990.
I Den finske lutherske kirke har erkebiskopen en mindre del av Åbo bispedømme som tilsynsområde, etter at det meste av bispedømmet ble overført til en ekstra biskop i 1998.
I Den danske kirke har Københavns biskop København bispedømme som tilsynsområde.
Domkirke
I Den norske kirke har preses ikke hatt noen fast domkirke som preses. Fast domkirke for preses vil nå bli Nidarosdomen.
I Den svenske kirke har erkebiskopen Uppsala domkirke som sin domkirke.
I Den finske lutherske kirke har erkebiskopen Åbo domkirke som sin domkirke.
I Den danske kirke har Københavns biskop Københavns domkirke som sin domkirke.
Kontor
I Den norske kirke har preses til nå hatt kontor i egen stiftsby, og i Oslo sammen med øvrig kirkeledelse. Nå vil det bli kontor i Trondheim, og i Oslo sammen med øvrig kirkeledelse.
I Den svenske kirke har erkebiskopen kontor i Uppsala, sammen med øvrig kirkeledelse.
I Den finske lutherske kirke har erkebiskopen kontor i Åbo, og i Helsingfors sammen med øvrig kirkeledelse.
I Den danske kirke har Københavns biskop kontor i København.
Bolig
I Den norske kirke har preses hatt tjenestebolig i egen stiftsby. Nå vil det bli tjenestebolig i Trondheim.
I Den svenske kirke har erkebiskopen tjenestebolig i Ärkebiskopsgården i Uppsala.
I Den finske lutherske kirke har erkebiskopen tjenestebolig i Ärkebiskopsgården i Åbo.
I Den danske kirke har Københavns biskop tjenestebolig i Bispegården i København.
Rolle i Kirkemøtet
I Den norske kirke har preses til nå vært medlem av Kirkemøtet som stiftsbiskop. Nå vil preses bli medlem av Kirkemøtet som ledende biskop.
I Den svenske kirke er erkebiskopen medlem av Kyrkomötet.
I Den finske lutherske kirke er erkebiskopen leder av Kyrkomötet.
Den danske kirke har ikke kirkemøte.
Rolle i Bispemøtet
I Den norske kirke innkaller og leder preses bispemøtene. Dette vil ikke bli endret.
I Den svenske kirke innkaller og leder erkebiskopen bispemøtene.
I Den finske lutherske kirke innkaller og leder erkebiskopen bispemøtene.
Den danske kirke har formelt ikke noe bispemøte. Københavns biskop har likevel en samordnende rolle når biskopene samles til korte møter noen ganger i året.
Rolle i Kirkerådet
I Den norske kirke har preses siden 1980-årene vært Bispemøtets representant i Kirkerådet. Dette vil neppe bli endret.
I Den svenske kirke er erkebiskopen leder av Kyrkostyrelsen.
I Den finske lutherske kirke er erkebiskopen leder av Kyrkostyrelsen.
Den danske kirke har ikke et sentralt kirkeråd.
Rolle i Mellomkirkelig råd
I Den norske kirke har preses siden 1980-årene ikke vært medlem av Mellomkirkelig råd. Dette vil neppe bli endret.
I Den svenske kirke er erkebiskopen ikke medlem av Kyrkans internationella nämnd.
I Den finske lutherske kirke er erkebiskopen leder av Kyrkans utrikesnämnd.
I Den danske kirke er Københavns biskop medlem av Folkekirkens mellemkirkelige råd.
Vigsling av biskoper
I Den norske kirke vigsler preses andre biskoper, tidligere som oftest i Oslo domkirke - i senere år i deres domkirker. Dette vil ikke bli endret, men man vil ha mulighet til å legge vigslinger til Nidarosdomen.
I Den svenske kirke vigsler erkebiskopen andre biskoper, som oftest i Uppsala domkirke.
I Den finske lutherske kirke vigsler erkebiskopen andre biskoper, som oftest i Åbo domkirke.
I Den danske kirke vigsler Københavns biskop andre biskoper, tidligere som oftest i Københavns domkirke - i senere år i deres domkirker.
Liturgisk antrekk
I Den norske kirke bærer preses bispekåpe og brystkors utenpå vanlig prestedrakt, som andre biskoper. Dette vil ikke bli endret.
I Den svenske kirke bærer erkebiskopen bispekåpe og brystkors utenpå vanlig prestedrakt, samt stav og mitra, som andre biskoper. Erkebiskopens brystkors har en annen utforming enn de andre biskopenes.
I Den finske lutherske kirke bærer erkebiskopen bispekåpe og brystkors utenpå vanlig prestedrakt, samt stav og mitra, som andre biskoper.
I Den danske kirke bærer Københavns biskop bispekåpe og hvit messeskjorte med brystkors utenpå svart bispekjole (samarie) med pipekrage, som andre biskoper.
Embetsdrakt
I Den norske kirke bruker preses svart frakk (surtout) med hvit krage og brystkors, som andre biskoper. Kvinnelige biskoper bærer svart drakt med bispeskjorte og brystkors. Dette vil ikke bli endret.
I Den svenske kirke bruker erkebiskopen svart frakk (surtout) med hvit krage og brystkors, som andre biskoper. Kvinnelige biskoper bærer svart drakt med bispeskjorte og brystkors.
I Den finske kirke bruker erkebiskopen svart frakk (surtout) med hvit krage og brystkors, som andre biskoper. Når Den finske kirke i høst får sin første kvinnelige biskop, vil hun som embetsdrakt formodentlig bære svart drakt med bispeskjorte og brystkors.
I Den danske kirke bruker Københavns biskop svart bispekjole (samarie) med pipekrage og brystkors, som andre biskoper.
Daglig arbeidsantrekk
I Den norske kirke bruker preses vanlige klær, eventuelt med bispeskjorte og brystkors, som andre biskoper. Dette vil ikke bli endret.
I Den svenske kirke bruker erkebiskopen vanlige klær, eventuelt med bispeskjorte og brystkors, som andre biskoper.
I Den finske lutherske kirke bruker erkebiskopen vanlige klær, eventuelt med bispeskjorte og brystkors, som andre biskoper
I Den danske kirke bruker Københavns biskop vanlige klær, eventuelt med bispeskjorte (sjeldent) og brystkors, som andre biskoper.
Frykten for at fast preses med sete i Nidaros vil føre til økt ”pompøsitet” i Den norske kirke, har ikke grunn i virkeligheten. Men for de mange landet rundt som oppfatter Nidarosdomen som Norges viktigste kirkebygg, vil nok den nye biskopen fremstå med større tyngde. Det kan bli til gagn for både kirke, folk og for Den norske kirkes samarbeid med andre kirker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar