Artikkel til VG juli 2012
Tinghaugen på Gvarv, like vest for Nordre Lindheim gård.
Foto worldorg.com
Det har lenge vært uvisst hvor Olav Haraldsson, som falt på Stiklestad for 982 år siden i dag, ble født. Det vi har hatt å holde oss til, er Snorres ord om at Olav var sønn av Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdatter, og vokste opp hos stefaren Sigurd Syr på Ringerike. I fjor leverte rettshistoriker Thorstein Vale en velfundert teori: Olav ble født på Nordre Lindheim gård på Gvarv i Telemark i 993.
Det bør ikke holdes mot Thorstein Vale at han bor på Gvarv. Snarere er vel det årsaken til at han, mangeårig høyesterettsadvokat med blant annet fast eiendoms rettsforhold og rettshistorie som spesiale, begynte å lete der ingen til nå har lett: i lokal folke- og rettstradisjon og i en annen sagakilde enn Snorre - den islandske Flateyarbok.
Dette har han redegjort for i bladet St. Olav 1-2012, bladet Pilegrimen 3-2011, på Sauherad Historielags nettsted (http://sauherad.historielag.org) og i boken ”Nes og Saudes gamle historie som del av det gamle Grenland” (2010).
Dette har han redegjort for i bladet St. Olav 1-2012, bladet Pilegrimen 3-2011, på Sauherad Historielags nettsted (http://sauherad.historielag.org) og i boken ”Nes og Saudes gamle historie som del av det gamle Grenland” (2010).
”… oppe i Grenland i Vik”
Som barn lærte Vale av morfaren, lokalhistoriker Thorstein Gunheim, om tradisjonen som sa at Olav Haraldsson ble født ”framom peisen på Nordigard Lindheim” øst for Gvarv.
Flateyarbok, skrevet på Island sent på 1300-tallet og ennå ikke oversatt til norsk, har flere detaljer om Olav Haraldssons fødsel enn Snorre, detaljer som historikere til nå ikke har festet seg mye ved. Sammenholdt med tradisjonen på Gvarv fikk opplysningene mening for Vale: fødselen skjedde oppe ”i Grenland fylke i Vik”, ”på gulvet”, ”i heimen” til småkongen eller lendmannen Harald Grenske – Harald fra Grenland.
Vale har funnet én forfatter som ser ut til å ha vært på samme sporet før: den katolske sognepresten Celestin Riesterer i Kristiansand skrev i 1930 i tidsskriftet St. Olav at ”Olavs vugge stod i Telemarken”. Riesterer hadde kanskje vært på Gvarv og hørt folk fortelle?
Gamle Grenland
Men Grenland ligger da nede rundt Skiensfjorden, ikke oppe i Gvarv-traktene? Ja, men det er bare siden 1917 området fra Skien og sørover har vært omtalt som Grenland, et navn som da hadde vært ute av bruk siden 1661. Navnsettingen skjedde til tross for at blant andre historikeren P. A. Munch hadde konkludert med at Grenland opprinnelig dekket bygdene oppe ved Norsjø, flere mil nord for Skien.
Det var som pensjonist Vale fikk tid til å bruke sin fagkunnskap der morfaren hadde gitt slipp i arbeidet med å finne grensene for det gamle Grenland. Ved hjelp av skattelister og bygdetingsprotokoller kunne Vale i 2010 dokumentere at Grenland fylke utgjorde de senere skipreidene Lindheim (Lendheim) og Volufors (Ulefoss) – det vil si bygdene fra rundt Norsjø og så langt vest og nord som til Drangedal, Bø og Notodden. Vale dokumenterer også at stedet for Grenland fylkes ting - Grensketinget - var Tinghaugen på Lindheimhøyden ved Gvarv.
Det var som pensjonist Vale fikk tid til å bruke sin fagkunnskap der morfaren hadde gitt slipp i arbeidet med å finne grensene for det gamle Grenland. Ved hjelp av skattelister og bygdetingsprotokoller kunne Vale i 2010 dokumentere at Grenland fylke utgjorde de senere skipreidene Lindheim (Lendheim) og Volufors (Ulefoss) – det vil si bygdene fra rundt Norsjø og så langt vest og nord som til Drangedal, Bø og Notodden. Vale dokumenterer også at stedet for Grenland fylkes ting - Grensketinget - var Tinghaugen på Lindheimhøyden ved Gvarv.
Digrenes
Vale dokumenterer at Lindheim-gårdene på Gvarv tidligere utgjorde storgården Digrenes, som var ”lendheimen” – sete for lendmannen - i Grenland fylke. Våningshuset på Nordre Lindheim ligger like ved Tinghaugen, og dermed med stor sannsynlighet nær der våningshuset til lendmann Harald Grenske lå.
Vale påpeker at Olav Haraldsson dermed kunne bruke Digrenes som slektsnavn, og minner om at både Olavs slektning Bjørn Stallare og kongen selv brukte kortformen Digre. Digre var følgelig ikke et klengenavn men et navn som knyttet Olav til slektsgården.
Lar seg ikke motbevise
Flateyarbok legger Olavs fødsel til sommeren 993, to år før Harald Grenske skal ha omkommet i en brann i Sverige. Noe etter dette giftet Åsta seg med Haralds tremenning Sigurd Syr på Bønsnes ved Tyrifjorden.
Thorstein Vale ba historieprofessor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger etterprøve hans bruk av Flateyarbok som kilde for konklusjonene. Titlestad sa 7. desember 2011 til NRK Telemark at Vale har trukket fram opplysninger som ikke lar seg motbevise.
I sin bok ”Norge i vikingtid” (2011) skriver Titlestad derfor at Olav Haraldsson ble født ”i Sauherad i Telemark”.
Riksantikvaren
Thorstein Vale utfordret i fjor Riksantikvaren til å begynne å lete etter tuftene av den gamle lendmannsgården på Lindheimhøyden øst for Gvarv – der Åsta etter store strabaser til slutt fødte Olav på gulvet foran grua en sommerdag for 1019 år siden.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar