Artikkel i VG 26. september 2011
2. oktober i år blir den første faste lederbiskopen i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, innsatt i embetet i Nidarosdomen, Hellig Olavs gravkirke og katolsk erkebispesete 1153-1537. Embetet er blitt omtalt som luthersk erkebiskop, mens kirkeledere og politikere har forsikret at det er det ikke.
I virkeligheten er forskjellen i oppgaver svært liten mellom Sveriges og Finlands lutherske erkebiskoper på den ene side, og Bispemøtets til nå valgte leder på den andre. Når lederbiskopen er på plass i Nidaros, er forskjellen minimal.
I Norden er det Folkekirken i Danmark som skiller seg ut i dette bildet, siden den formelt ikke har noen lederbiskop. Folkekirken på Island kan vi også holde utenfor, siden den bare har én stiftsbiskop.
Lederbiskop
Den norske kirkes lederbiskop har siden 1924 vært den formann (fra 1932 kalt preses) som biskopene har valgt seg imellom. 1924-1998 ble Oslo biskop valgt årlig, mens vervet siden har gått på omgang hvert fjerde år. 1817-1924 var Oslo biskop uten valg fremst i rang, mens Sjællands biskop hadde samme rolle i dansketiden 1537-1814. I katolsk tid var erkebiskopen i Nidaros Norges primas (fast lederbiskop) 1153-1537.
Svenska kyrkan har siden 1593 hatt den lutherske erkebiskopen i Uppsala som symbolsk primas. I katolsk tid var erkebiskopen i Uppsala Sveriges primas 1164-1593.
Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland har siden 1817 hatt erkebiskopen i Åbo som symbolsk primas. 1593-1817 var den lutherske erkebiskopen i Uppsala Finlands symbolske primas. I katolsk tid var erkebiskopen i Uppsala Finlands primas 1164-1593.
Valg og utnevnelse
Den nye lederbiskopen i Den norske kirke ble valgt blant de sittende biskopene i en svært begrenset prosess, og utnevnt av Kongen i statsråd.
I Den svenske og Den finske kirke velges og utnevnes erkebiskopen i omfattende kirkelige prosesser.
Forhold til biskopene
I Den norske kirke er lederbiskopen ikke overordnet andre biskoper. Som symbolsk primas blir hun kirkens fremste representant.
Heller ikke i Den svenske og Den finske kirke er erkebiskopen overordnet andre biskoper. Som symbolsk primas er han/hun kirkens fremste representant.
Tilsynsområde og domkirke
I Den norske kirke har preses hatt eget bispedømme som tilsynsområde og ingen fast domkirke som preses. Nå blir tilsynsområdet Nidaros domprosti med Nidarosdomen som domkirke.
I Den svenske og Den finske kirke har erkebiskopen en del av henholdsvis Uppsala og Åbo bispedømme som tilsynsområde, og domkirken der som sin. Det meste av de to bispedømmene ble overført til en ekstra biskop i henholdsvis 1990 og 1998.
Kontor og bolig
I Den norske kirke har preses til nå hatt kontor og bolig i egen stiftsby, og kontor i Oslo sammen med øvrig kirkeledelse. Nå blir det kontor og bolig i Trondheim, og kontor i Oslo sammen med øvrig kirkeledelse.
I Den svenske kirke har erkebiskopen kontor og bolig i Uppsala, sammen med øvrig kirkeledelse. I Den finske kirke har erkebiskopen kontor og bolig i Åbo, og kontor i Helsingfors sammen med øvrig kirkeledelse.
Rolle blant biskopene
I Den norske kirke innkaller og leder preses bispemøtene, og vigsler andre biskoper. Tidligere ble biskoper vigslet i Oslo domkirke, i senere år i egen domkirke. Nå kan lederbiskopen vigsle biskoper i Nidarosdomen.
I Den svenske og Den finske kirke innkaller og leder erkebiskopen bispemøtene, og vigsler andre biskoper – som oftest i henholdsvis Uppsala og Åbo domkirke.
Rolle i kirkemøte og sentrale råd
I Den norske kirke har preses vært medlem av Kirkemøtet som stiftsbiskop og av det utøvende organet Kirkerådet som preses, men ikke medlem av Mellomkirkelig råd. Nå blir lederbiskopen medlem av Kirkemøtet og Kirkerådet som lederbiskop.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar